I min lille boble

(Jeg tenkte jeg skulle kjøre en Miriam, og mobilblogge.)
Det er rart med det, når jeg sitter her og koser meg med eksamen (mappedelen) innser jeg mer og mer at jeg liker det. At jeg liker å sitte å dille, forandre hudtoner og fjerne ujevnheter.

Jeg er jo klar over at den eneste gunnen til at jeg liker det, er at jeg aldri MÅ gjøre det igjen. Jeg kan gjøre det om jeg vil, men ingen kan tvinge meg. Jekki kanskje, når jeg tenker meg om. Utenom det tror jeg at jeg er ganske safe.

Ja, jeg er klar over at jeg skrev at jeg koser meg med eksamen. Men kan dere dømme meg? Jeg studerer det eg elsker mest i hele verden, og dette er tiden hvor jeg skal bevise for meg selv at jeg har lært noe disse to siste årene.

Og med det skal jeg drikke nok en kopp te og gjøre ferdig det siste bildet.
Ha en fin dag folkens! Jeg er snart tilbake i virkeligheten.

Det er fælt det.

I timesvis satt vi, min fantastiske tante g jeg. Gikk over tall, fikset feil og laget system i kaoset. Slik går det når man prøver å drive sitt eget foretak, og det nærmeste forholdet man har med tall er prislapper og kontosummer. Spesielt også når næringsoppgaven skal inn. Og mappen skal inn. Det er fælt det.

Mordermaur, brennesler og myr.

Den siste soldagen, søndag, tilbrakte vi et stykke ut på Sotra. Med stylist, modeller og en reddende assistent. Solen hang fint på himmelen og det mest var lagt til rette for at det skulle bli en awesome fotoshoot.

Etter å ha vært på workshop med blant annet Jens Haugen, var det ikke et alternativ en gang, å ikke ta motefotoshooten på nytt igjen. I bilen var blitzpakke, reflektorer og en svær sunbouncer pakket. Jeg regner med at jeg hadde fått en liten bot om for dårlig lasting om politiet hadde stoppet oss på veien.

Min gode venninne, Jacqueline, sto som vanlig for den flotte stylingen. Vår reddende engel, Jan Banan kom til unnsettning når assistenten min trakk seg et par timer før shoot. Modellene, Camilla og Line var forbi fantastiske! De var noen skikkelig flotte personer, begge to. Takket være alle disse, gikk ikke shooten til helvete. De var fantastiske!

Personlig gikk det jo som det pleier. Etter å ha lagt seg i en maurtue, brent anklene på brennesler, skapt en god del blåmerker og sunket nedi myren, var dagen min komplett. Det er bra å være meg av og til. Høhø.

Lystesting!

Vår fantastiske stylist (og reflektorholder for dagen) aka. japanske risdyrker.

Mine nye, flotte tattiser.


Man ser det kanskje ikke så godt, men huden til modellene var dekket av skimmer.

Skal jeg fortelle dere en hemmelighet tilslutt? Jeg kunne faktisk sett meg selv gjøre dette oftere. Men ikke si det til noen, for det er enda en pressefotograf jeg vil bli.

Made of Sport

2012. Et nytt år. En ny sommer. En ny Asics. Jeg kan ikke unngå den, det samme gjelder dere.

 

Et lite ponniinnlegg, om den store.

Jeg prøver å holde det til det minimale, jeg gjør det. Men nå og da dukker det opp øyeblikk med ponnien som jeg bare må viderefortelle til dere.

Hele kroppen hans var dusjet, han var ren og han så ut som en anstendig ponni. Musklene bulet under den våte pelsen og han så nokså staselig ut der han sto. Ja, litt forelsket i ponnien har man lov å være. Gradestokken danset salsa på tyvetallet og egentlig var det bare ubeskrivelig deilig å få litt vann på kroppen, jeg tror han var enig. Det må være derfor han ristet seg da jeg snek meg opp på siden av han – og fikk like mye vann på meg som han fikk på seg.

Selvsagt kunne vi ikke stå under vannslangen hele dagen, så tilslutt ble den slått av og vi gikk i takt tilbake til luftegården. I det leietauet forlot grimen kom det et klikk, så gikk han i bakken. Og ikke bare en gang. Etter å ha fått gnidd all sand som overhode kunne holde seg fast i pelsen var han fornøyd. Legg merke til at jeg legger vekt på ham.

Åja, ja. Dette er da den rene siden hans. Den andre ville han ikke vise frem.
Det er fint at gamlinger kan finne på morsomheter de også.